At bare 37 ° C regnes som normalt og 38 ° C og over regnes som feber er basert på gammel forskning fra slutten av 1800-tallet. Mye har skjedd siden den gang og det er på høy tid at vi vurderer feber på en ny måte.
Sammen har førsteamanuensis Märta Sund Levander og Ewa Grodzinsky viet de siste 20 årene av sitt liv til feberforskning, skrevet flere vitenskapelige artikler om kroppstemperatur og feber samt gitt ut en en tykk lærebok – Forstå feber og kroppstemperatur. Få mennesker vet så mye om feber som de gjør.
Fra en stor studie som startet i 2013 ble det samlet inn data fra 2000 personer. Resultatene viste bl.a. at menneskets normaltemperatur til en viss grad er avhengig av alder og kjønn.
Barn har vanligvis høyere normaltemperatur enn voksne, og kvinners normale temperatur er høyere under eggløsning og ukene frem til menstruasjon, samt under graviditet.
Eldre mennesker derimot, de har generelt sett lavere kroppstemperatur, noe som betyr at de også har feber ved lavere temperaturer.
Personer med kronisk hjertesykdom har litt lavere gjennomsnittstemperatur, men det mest interessante med studien var at det ikke ble funnet en enkelt faktor som skilte seg ut når det gjaldt å forklare de store variasjonene som oppstår mellom ulike individer.
Å kjenne din egen normale temperatur er derfor viktig. Det finner man ut ved å måle morgentemperaturen tre friske dager på rad, på samme sted hver gang, gjerne i øret, og uten å legge til noen tideler. Det er nemlig ingen holdepunkter i forskningen for at man kan gjøre det.
Ifølge DiffTemp® – et konsept som Sund Levander og Grodzinsky lanserte – har en person feber når de føler seg syke og har en grad eller mer over normal temperatur.
Spesielt når det gjelder eldre er det spesielt viktig å bruke det nye konseptet, og sykepleiere i eldreomsorgen bør orientere seg om pasientenes normale temperatur. På denne måten kan de se at noe er galt lenge før temperaturen har steget til 38 grader, og tiltak mot en infeksjon kan settes inn tidligere.
