Harvard-gynekologen Edward H. Clarke skrev i 1873 at kvinner som gikk på college, hadde risiko for å pådra seg "nevralgi, livmorsykdom, hysteri og andre forstyrrelser i nervesystemet". I hans studie, Sex in education, mente han at “en kvinnes system aldri kunne gjøre to ting bra samtidig." Studier ble derfor ansett som en trussel mot morsrollen.
Til tross for en kvinnefiendtlig verden, trodde “Quakers” på kvinners rettigheter. Medlemmer av dette kirkesamfunnet var forent i en tro på at Gud var i hver og en, enten mann eller kvinne. Quakers i Pennsylvania grunnla en av verdens første medisinske høyskoler for kvinner, “Women's Medical College of Pennsylvania” (WMCP), i 1850 i Philadelphia.
Anandibai Joshi fra India, Keiko Okami fra Japan og Sabat Islambouli fra Syria (bildet), ble alle tre de første lisensierte kvinnelige legene i vestlig medisin, i sine respektive land. Dette var mildt sagt bemerkelsesverdig, ettersom året var 1885, 35 år før kvinner fikk stemmerett i USA.
Joshi ble giftet bort som bare ni år gammel, til en mann 20 år eldre enn henne. Uvanlig nok, la han stor vekt på at hun skulle utdannes. Da hun var 14, døde hennes nyfødte barn etter 10 dager. Det var en tragedie som gjorde det klart for Joshi at helsetjenester for kvinner, uavhengig av kaste, ikke var tilgjengelig. I søknadsbrevet skrev hun at hun hadde som hensikt «å gi mine stakkars lidende landskvinner den virkelige medisinske hjelpen de så sørgelig trenger. De vil heller dø enn å ta imot den hjelpen fra en mannlig lege».
Etter fullførte studier fikk Dr. Joshi stilling som medisinsk ansvarlig på kvinneavdelingen ved Princely State Hospital i Kolhapur. Tragisk nok fikk hun tuberkulose og døde under et år senere, da hun bare var 21 år gammel.
Dr. Okami returnerte til Tokyo, hvor hun ble anerkjent som lege og utnevnt til sjef for gynekologi ved et av de største sykehusene i landet. Noen år senere, da keiseren hadde nektet å ta imot hennes sykehusbesøk fordi hun var kvinne, sa Okami opp sin stilling og åpnet sin egen praksis. I 1939 fikk hun besøk av en representant fra WMCP, like før utbruddet av andre verdenskrig. Hun døde to år senere, 81 år gammel.
Dr. Islambouli var en av de første kurdisk-jødiske kvinnelige legene fra Syria. Etter eksamen i 1890, antas hun å ha dratt tilbake til Damaskus, og rundt 1919 til Kairo - ifølge studentlistene. Etter det mistet skolen kontakten med henne og der slutter sporene, men vi vet at hun døde i 1941.
I tillegg til de internasjonale studentene, uteksaminerte WMCP også blant annet USAs første indianerkvinne, Susan LeFlesche, og afroamerikanere, hvorav mange hadde vært slaver. Allerede i 1904 kunne universitetet skilte med alumner fra Canada, Jamaica, Brasil, England, Sverige, Danmark, Sveits, Russland, Syria, India, Kina, Japan, Burma, Australia og Fristaten Kongo.
Kilder:
https://theworld.org/stories/2013-07-15/historical-photos-circulating-depict-women-medical-pioneers
https://www.huffpost.com/entry/19th-century-women-medical-school_n_5093603
