Med jobben som reisebyrå – for Bianca henger jobb og oppdagelsesglede sammen

Å kunne snakke med noen som går sine egne veier kan gi håp, kreativitet og inspirasjon til egne muligheter. Det åpner opp for nye ideer og tanker vi kanskje har båret på lenge, men som gang på gang blir skjøvet til side fordi de er utenfor de rammene vi har skapt for oss selv – eller andre har skapt for oss.

Bianca kom til Sverige fra det tidligere Jugoslavia (dagens Serbia) i 1991 med en klar plan: å lære svensk for å få sykepleierutdanningen sin godkjent og å kunne fortsette å jobbe i sitt nye hjemland.

Som sagt, så gjort. På infeksjonsavdelingen i Malmö satt Bianca om natten og lærte seg begrepene i svensk helsevesen mellom pasientrundene, mens interessen for å få nye inntrykk og lære nye ting ble stadig sterkere.

– Det er bare å bestemme seg, sier hun. Hvis du vil lære noe, må du sørge for at du er på rett sted og gjør det som trengs.

En måte å utvikle seg på

Etter dette prinsippet har hun alltid levd. Lenge før bemanningsbyråene kom til Sverige kontaktet Bianca selv ulike sykehus i både Sverige og Norge for å kunne besøke nye steder i sommermånedene og hjelpe til der hun trengtes.

"Jeg satt aldri i Malmö og leste om Sundsvall.”

– Bemanningskonseptet fantes ikke ennå, men da det kom, tenkte jeg bare “Ja, dette er som skapt for meg!”. I hele min karriere har jeg aldri jobbet mer enn tre år på samme sykehus. Jeg har alltid hatt lyst til å oppleve noe nytt og utvikle meg. Og jeg har alltid jobbet om nettene, for jeg tror jeg fungerer bedre da. Jeg synes det er helt forferdelig å måtte kjempe meg opp på en viss tid om morgenen er, ler hun.

En livsstil som gir både sikkerhet og eventyr

I Skåne var hun en av de tre første sykepleierne som hoppet på bemanningstoget, allerede i 1999, og det ble en reise som har gitt henne opplevelser og minner fra rundt 30 forskjellige steder i Sverige og Norge.

Gjennom årene har hun fått flere favoritter, blant annet Gotland, der hun tilbrakte sin første periode som bemanningssykepleier, Tidaholm, Sollefteå, Växjö, Luleå, flere vakre steder i Norge og Sundsvall.

– Den første dagen i Sundsvall gikk jeg til Kulturmagasinet og så en film om byens kultur og historie. Den var flott, for jeg satt jo aldri i Malmö og leste om Sundsvall, sier Bianca. Hvert sted beriker med sin unike kultur og natur. Jeg prøver å oppleve så mye jeg kan i fritiden, men jeg liker også å lese og møte eller holde kontakten med vennene mine. Det blir jo til at man etablerer vennskap litt overalt. Og det er fint å kunne hilse på eller treffe hverandre på forskjellige steder, sier hun.

Alltid noe nytt og spennende som venter

Bianca forteller at det ofte er naturlig at bemanningssykepleiere trekkes mot hverandre fordi de er ”i samme båt” og ikke kjenner så mange andre i området. Men man finner selvfølgelig også venner blant fastboende og fast ansatte. Hun synes det er givende å lære å fungere på hvert nytt sted, både som menneske, profesjonell og ansatt. 

– Jeg hadde ikke ønsket å være dette foruten. Jeg trives med å endre ting og prøve meg. Det er klart man kan føle seg litt trist når kontrakten er ferdig, men det er alltid noe nytt og spennende som venter.

Blant de mange forskjellige fagområdene Bianca har jobbet innenfor i årenes løp har hun tre favoritter: kirurgi, ortopedi og infeksjonssykdommer. De favner bredt både når det gjelder kategorier, pasientgrupper og ressurser. Og man kan se klare resultater, noe hun liker. Nevrokirurgisk intensivpleie har også gjort stort inntrykk på henne:
– Det er så små marginer for så store risikoer.

– Men det er en ting jeg gjerne vil lære før jeg legger arbeidsskoene på hyllen, og det er å ta tak og lære alt det jeg trenger for å kunne ta oppdrag på en kardiologisk avdeling. Det vil si å lære alt på mitt nivå for å jobbe med hjertepasienter, som f.eks. lese og tolke EKG og ha kunnskap om alle kompliserte hjertesykdommer, sier Bianca.

"På hvert nytt sted får jeg lære ting jeg aldri ville ha lært et annet sted.”

Et liv rikt på opplevelser

Gang på gang under samtalen vår bekrefter Bianca at hun lever som hun lærer. I 2000 ble hun selvstendig næringsdrivende, en prosess hun opplevde som både vanskelig, lærerik og givende. Hun har undervist i svensk medisinsk terminologi på Lernia (”for å møte nye mennesker, være et forbilde og vise at det er mulig å lære hvis man bare bestemmer seg”), og under Covid-pandemien kunne hun ikke tenke seg et bedre sted å være enn infeksjonsavdelingen ved Akademiska Sjukhuset i Uppsala.

– Covid satte mye på prøve, og Uppsala har et imponerende sykehus med store ressurser. Det er organisert og strukturert, så jeg følte at dette var et flott sted å være under krisen, forklarer hun. 

På spørsmål om hun var redd for å bli smittet, kommer Biancas store erfaring igjen til uttrykk:

– Nei, på 80-tallet jobbet jeg med HIV- og aidspasienter, så Covid føltes ikke så skummelt. Med riktig kunnskap og utstyr for å beskytte deg selv, er risikoen for infeksjon liten. Og jeg ville ikke vært uten denne erfaringen.

Så hvilke tips har hun til alle som vil prøve å reise mer med jobben?

– Bare gjør det! Hvis du jobber i helsevesenet, har du møtt og sett oss. Kom og spør hvis det er noe du lurer på. Jeg synes det er trist at mange som har lagt ned mange års hardt arbeid og studier velger å forlate helsevesenet fordi de ikke vil mer. Men slik trenger det ikke å være. Prøv bemanning, og finn en måte å jobbe på som fungerer for deg. Skal du til et nytt sted, er det viktigste at du har et sted å bo der du trives, men det hjelper selvfølgelig LegeLeasing til med. Prioriter å ha det bra på jobben. Benytt anledningen til å se og gjøre nye ting. Finn ut hva du vil gjøre, hvilket liv du vil leve, og finn deretter jobben som lar deg gjøre det. Og gjør fremfor alt det du vil, selv om du er alene. Ikke la noens ideer om hvordan det ”burde være” stoppe deg.

Jeg er 60 år, men jeg føler meg fortsatt som et barn, ler Bianca. Jeg vil se og oppdage alt, og jeg har aldri latt andres ideer om hva du ”kan” og ”ikke kan” hindre meg i å leve livet mitt. På hvert nytt sted får jeg lære ting som jeg aldri ville lært andre steder. Hvert sykehus har sine egne forutsetninger og begrensninger, og det er utrolig lærerikt. Å gjøre en forskjell, å hjelpe noen som trenger det og å være i stadig utvikling – det er det beste med jobben min.

‍